HUS 129
Dette huset med 2 leiligheter er nabohuset fra min barndom på 1960 og 1970 tallet. Det var Monsen i andre etasje som eide huset, og Herr og Fru Sandberg som leiet i første etasje. Hyggelige og greie mennesker i et velholdt hus. En liten hage, og gigantisk busk med store flotte søte ripsbær som fristet en liten gutt….
Etter at naboene falt fra, ble huset solgt noen ganger. Det ble leiet ut, og til slutt stående tomt. Huset ble ikke lenger passet på og vedlikeholdt, og en vinterdag sprang en vannledning i den øverste leiligheten. Jeg husker det dugget på innsiden av alle vinduene, for vannet rant fritt i hele huset over flere år. Fukt og alle typer sopp jobbet iherdig. Naturen tilbakekaller….
I 2006 kjøpte jeg huset. Mitt prosjekt ble å foto dokumentere forfallet. I tillegg ville jeg vise interiørene. Dette for å beskrive husets forskjellige tids-epoker, og folkene som hadde bodd der, og satt sine spor.
De fleste typer sopp og råte hadde allerede tatt kraftig tak i huset, så prosessene gikk ganske raskt. Denne utviklingen skapte da sin egen estetikk på vei tilbake til naturen.
Etter 2 ½ år ble huset solgt for kondemnering, og husets historie må for meg, leve videre gjennom fotografiene.
HOUSE 129
This house with 2 apartments is next door from my childhood in the 1960s and 1970s. It was Monsen on the second floor that owned the house, and Mr and Mrs Sandberg rented on the ground floor. Nice and decent people in a well-kept house, but a small garden, and giant shrub with large beautiful sweet currants.
After my neighbors dropped out, the house was sold sometimes. It was rented out and finally left empty. The house was no longer looked after and maintained, and a winter day a water pipe ran into the upper apartment. I remember it moaning on all the windows from the inside, and the water flowed freely inside the house for probably several years. Moisture and fungi worked hard in such an environment, to bring the house back to nature. It smelled awful.
in 2006 i bought the house. My project was to photo document the due date. In addition, I would show the interiors. This is to describe the house’s different epochs of time, and the people who had lived there, and put their traces. Most types of fungi and rot had already taken a firm hold of the house, so the processes went pretty quickly. This development then created its own aesthetics on the way back to nature.
After two and a half years the house was sold for condemnation, and the house’s history must live on through the photographs.